" All My Friends Are Dead"

Det å rocke løs på den lokale kirkegården i sene nattetimer fremstår for meg som totalt meningsløst. Visstnok finnes det kortere perioder av manges liv, også kalt puberteten eller tenårene,hvor skumle steder fremstår som et mekka å oppsøke dersom man ønsker å teste mot og angstmestring,men den dagen man runder tyve eller tretti så bør en slik periode være et tilbakelagt stadiet. Tydeligvis gjelder ikke dette alle mennesker, og noen fortsetter å søke selskap blant de tause gravstøttene langt opp i godt voksen alder.
Det å oppsøke kirkegården i den hensikt å besøke gravstedet til noen man kjenner, og ikke minst, med verdens reneste hensikter, er det neppe noen som kimser av. Det å kle seg ut som en billig kopi fra en eller annen lavbudsjettsfilm for å dra dit å spille inn en billig og særdeles smal musikkvideo er smakløst. Ofte kan man undre seg over hvilke signaler disse blackmetal rockerne ønsker å sende ut. Er det virkelig noen som har såpass lite sirkulasjon i topplokket at de lever i den tro at alle automatisk tror at man er kjempeskummel og " ikke til å kødde med" bare man overdriver bruken av teatersminke kjøpt inn på salg etter Halloween-perioden på en eller annen leketøysforretning? Er det et samsvar mellom å ikle seg sorte klær og utøve nøye tillært kroppsspråk, og ønsket om å bli sett på som spesiell på en negativ måte?
Hvordan kan noen i fullt alvor tro at man blir stemplet som fryktinngytende iført denslags antrekk etter Otto Jespersens " Barron Blod"-karakter? Det hele er ikke annet enn patetisk.
Personlig tror jeg at de oppsøkte kirkegården etter mørkets frembrudd sammen fordi de er livredde for å gå alene dit. Jeg tror at de fleste rockere av dette kaliberet er godt sminkede nerder som aldri fikk være med på leken som barn, og som ikke hadde godt nok utviklede sosiale antenner til å få verken kjærester eller venner som ungdom. Jeg ser for meg en liten, spinkel tass som i en alder av tjue plutselig finner ut at det er lettere å oppnå oppmerksomhet med full krigssminke og kostyme , for dette testet han på et venners-venner karneval,enn å måtte ta seg kraftig sammen og faktisk samtale med folk rundt seg. Dette stakkars vesenet oppdager plutselig at folk stirrer på ham når han trer ut i gatene,folk tisker og hvisker og kommenterer ham. Det føles ok å bli lagt merke til, og han er overbevist om at det er fordi han ser skummel ut at folk rygger tilbake når han baner seg vei i folkemengden. Det er dessverre ikke noe sånt som er årsaken til folks nysgjerrighet. Folk lurer i virkeligheten på hvem i svarte som er så urteit at han velger å kle seg ut som Barron Blod på en dårlig dag, og deretter spaserer rundt i fullt dagslys i den tro at han sprer frykt hvorhen han går. Folk kniser. Kommenterer ham fordi de undres på om ikke denne snodige karakteren burde vært skånt fra sin egen uvitenhet.
Plutselig treffer han noen likesinnete. De startet band, rett og slett fordi Nintendo-klubb eller matte-gruppe ville vært for nært opptil de interessene de haddde i den såre ungdomstiden. Disse interessene førte ikke noe godt med seg,tenker de, men hva med et band der vi gjør skumle ting for å få oppmerksomhet? Ja! Et band som sprer så mye frykt ved å fremstå som svarte,ukristelige og slemme at selv Satan ville vært fristet til å be Gud om nåde hadde han truffet på dem.
Etter en kort tid på gitarkurs på den lokale kulturskolen,innkjøp av Photoshop, og et raskt lån av farens gamle videokamera, så er det duket for skikkelig skummel videoinnspilling på den lokale kirkegården. Dette er de overbevist om at ingen har gjort før dem. Dette er upløyd mark, tenker de stolte og livredde der de står ustøtt med altfor store instrumenter blant tause gravsteiner.
Oppmerksomheten lot ikke vente på seg. Kirketjeneren kjenner sikkert til gutta fra konfirmasjonstiden. Han prøver å gi dem en hjelpende hånd ved å anmelde dem en gang for alle, slik at de ikke skal oppleve den vode følelsen av å drite seg loddrett ut ved en senere anledning også.
" Vi har fått mye gode tilbakemeldinger fra inn-og utland"...hehe,denne er da særdeles søt. Der sitter det altså tilsvarende aldrende, dysfunksjonelle nerder uten mål og mening i livet rundt omkring i verden og beundrer disse uredde individene som faktisk har dokumentert at de TØR å våge seg inn på kirkegården på nattestid. Wow-faktoren er til å ta og føle på. Tilhengerskaren er ikke helt sikre på om de tør å se dette klippet uten teddybjørnen eller mamma tilstede.

Kjære svartkledde,teatersminkede tidligere nerder;
Det er folk før dere i helt andre musikksjangre som har gjort noe tilsvarende, men de sørget for å få tillatelse. De sørget for å utøve noe som kalles respekt, og ikke minst, så hadde disse artistene nok selvinnsikt til å skjønne at dette lett kan oppfattes som svært provoserende for noen mennesker som faktisk har mistet en kjær person.

Sjekk ut følgende videoer\LP-cover, så skjønner dere nok at dere ikke var så nyskapende likevel:
1. "Mârk hur vår skugga" med Imperiet
2. " All My Friends are Dead" med Freddie Gage
3. " Like a Prayer" med Madonna
4. http://www.turks.us/article.php?story=IndianEateryGetsRavesForItsGraveya ( denne siden viser en historie om å starte spisested på en kirkegård)
5.
http://www.youtube.com/watch?v=bQLJUedf4f4 ( her ser man hvordan man lager en ekte blackmetal-video, steg for steg)

Om mus og menn

Dolly Duck var på tv-skjermen igår, og fortalte de skandinaviske kvinnene hvordan de skulle te seg i ekteskapene sine. Om Donald ønsker en real avsugning av et snerkbefengt morrabrød, så er det faktisk Dollys plikt å utføre det. Hunkjønnet i et forhold skal være oppofrende,disponibel og omsorgsfull. Videre skal hunkjønnet sørge for å legge lag på lag med sparkel hver eneste morgen, slik at mannen skånes for et naturlig utseende og mangeårige furer som en følge av et levd liv. Dolly så platt ut. Hun satt i en stol og minnet skremmende om en forkastet Ivo Caprino-figur totalt blottet for sjarm og utstråling. Hun tilhører muligens den gruppe hunkjønn som desperat trer inn i en livslang rolle som serviceinnstilt konkubine fordi de er fanget. Dette er hunkjønn totalt blottet for ikke bare sjarm, men også for intelligens og selvstendighet. Når man som kvinne ikke lenger har annet å skilte med enn et gigantisk hus fyllt til randen av underbetalte tjenere,en aldrende ektemann som anser deg som et trofè og behandler deg deretter,en kropp med like høyt innhold av PVC som en saftmugge fra Nilles sommersalg og en selvtillit som ene og alene er bygget på falske komlimenter fra venner som ikke ville hatt noe med deg å gjøre hadde du vært noen dollars fattigere- da mener jeg at man har frasagt seg retten til å bli referert til som kvinne. Da er man et hunkjønn og intet annet. Et hunkjønn hvis oppgave ikke er annet enn å føre gener videre til neste generasjon slik at fascinasjonen for plastisk kirurgi og feit bankkonto ikke dør ut.
Personlig vil jeg si at jeg synes oppriktig synd på slike hunkjønn. Livene deres må fortone seg som tomme og innholdsløse når den eneste ambisjonen du har begrenser seg til å tilfredsstille lystene og behovene til menn modne for sykehjemmets pleieavdeling som ikke anser dem som noe annet enn akkurat det de er; plastikkdukker med hull åpne 24-7.
Slike gamlinger, også kalt legender grunnet et eller annet utgått talent de har tjent seg søkkrike på,kunne aldri vært sammen med kvinner. Kvinner er for krevende. Kvinner evner å se grisen bak festribben og oldingen bak Gucci-klærne. En kvinne kjenner gammelmannsstanken bak dyr aftershave. En kvinne ville aldri lagt bånd på sin egen frihet og selvstendighet for å dedikere livet sitt til å tilfredsstille en mann som liker å leke med dukker i menneskelig størrelse.

Når det gjelder Hollywood finnes det ikke menn og deres kvinner- kun menn og deres godt betalte mus.